Alt skal elektrifiseres - men strømprisene skal bare øke fremover

Fra Debatten på NRK Torsdag 31.januar -  Kraftpriser og energipolitikk. Fredrik Solvang gjorde som vanlig en utmerket jobb, og stillte de rette spørsmål- 《krafteliten》 vred seg unna mange av spørsmålene.

I januar kan du regne med 1000 kroner mer i strøm enn du hadde i januar i fjor.

De siste ti årene har elavgiften steget rundt dobbelt så mye som andre priser.

I løpet av det siste året har europeisk klimapolitikk begynt å bite, og ekspertene venter at strømprisen skal ligge høyere de neste årene enn de lave nivåene nordmenn har vent seg til de siste årene.

Siden regjeringen overtok makten i 2013, er elavgiften økt med 3,5 øre utover vanlig prisstigning. Det betyr tre milliarder kroner i ekstra regning til strømkundene, når momsen tas med.Det betales nemlig moms både på strøm, nettleie og avgifter i Norge. Mens strømprisen og nettleien har vært relativt stabile, har den såkalte elavgiften gått kraftig opp i perioden. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Avgiftene har de siste årene utgjort omkring 40 prosent av strømregningen, mens strøm og nettleie har stått for rundt 30 prosent hver. 

Norske kommuner og fylkeskommuner eier de fleste kraftselskapene, og de vet å gjøre god buisness med et overskudd på 18 milliarder i 2017.

En gjennomsnittlig husholdning med et forbruk på 16.000 kWh betalte i fjor nærmere 6300 kroner i avgifter, ifølge VG.

Konsumprisindeksen, altså det generelle prisnivået i Norge, økte med 23,2 prosent fra 2008 til 2018, mens elavgiften har økt med 40 prosent.

Samtidig gjør skyhøye strømpriser inneværende vinter at staten drar inn mye mer penger i avgifter enn de hadde budsjettert med.

Ifølge tall fra Energi Norge/Huseierne, fikk staten inn over 1,5 milliarder kroner mer i moms i 2018 enn året før. Det er mer enn det som ligger inne i budsjettene.

Staten dro inn 1,5 milliarder kroner ekstra i 2018 i ekstra bare på momsinntekter på strøm. Denne prisøkningen fortsetter dramatisk inn i 2019. Det betyr at tiden er inne for å sette elavgiften ned. Det vil gi folk flest en lavere strømregning, sier Morten Andreas Meyer, som er administrerende direktør i Huseierne.

 

 

Strømregningen vår består av 3 deler: Nettleie/avgift,  Elavgift/avgift og selve kraftprisen. 2/3 deler av strømregningen din går rett i lomma til staten. ( som vi nettopp har lest hadde et godt overskudd med 1,5milliarder i 2018 kun på moms) Så i realiteten består mesteparten av strømregningene våre av 《avgifter til staten》 forhold til selve kraftprisen av forbruket - det er lavmål av politikerne å føre slik politikk, det er ingen som ønsker å betale for mer enn det de faktisk må! Her kunne de med et enkelt tiltak satt ned elavgiften når selve kraftprisen er høyere slik at regningene ville holdt seg til normal spiselig pris for folk flest - det er ingen krav til at "avgiftsdelen" av strømregningen må være så høy som den er! her finnes det løsninger men ingen vilje fra regjeringen. Nettleien øker ved investeringer, som nå har vert feks disse AMS-smartmålerne.

NVE har pålagt nettselskap å ta i bruk AMS-smartmålersystem. Dette systemet har funksjoner som, i tillegg til å måle strøm, kartlegger levemønster. Dette betyr at sluttbrukere blir overvåket uten at det foreligger hjemmel om kriminalitet. 

I tillegg til at AMS-systemet overvåker sluttbrukere, benyttes trådløs teknologi som avgir stråling. Strålingen er en bekymring hos forskere og fagfolk med medisinsk kunnskap på emne. (unntatt strålebransjen og Direktoratet for stråling og atomsikkerhet i Norge)

 

Sveinung Rotevatn ( Venstre) gjorde en enormt dårlig figur på Debatten , ingen konkrete svar, bare gjentakelser - men slik er det jo med politikere som er bekymret for klimaet, de er alle prinsipielle og varme tilhengere av høye strømpriser og høy nettleie, men konfrontert med folks reaksjoner er det samme visa som vanlig: 

《ro,ro,ro din båt》 

nettavgiften var angivelig blitt redusert med ett øre, men så kom det frem at nettvagiften noen dager tidligere hadde økt med 5 øre. Pinlig, å det får meg til å lure på hvor dumme de tror vi er ? - det begynner å bli rimelig irriterende at dere gir med en hånd for å ta dobbelt tilbake med den andre hele tiden. 

 

Adm.dir. i Agder Energi - Tom Nysted

 fraskrev seg ansvar for de høye energiprisene. Det er «politikerne som har vedtatt fri omsetning av strøm». Kraftselskapene gjør bare jobben sin, nemlig å tjene penger på strømproduksjonen, så effektivt som mulig. Ingen norsk styring, «markedet bestemmer» og han listet så opp alle de konvensjonelle og irrelevante løgnene om årsakene til prisstigningen (prisene i Europa på olje og kull, CO2-avgiftene osv.). Han svarer ikke på hvorfor kraftbransjen i tørkeperioden 1. mai 1. september 2018 eksporterte hele 4 TWh (netto, og 6.3 TWh brutto). Og han svarer heller ikke på spørsmålet om hvorfor strømprisen ikke er gått ned etter at regnet virkelig fylte magasinene i høst. Altså: Kraftbransjen er godt fornøyd med at vannkrafta er overlatt til den problematiske Nord Pool-børsen og til anarkiet i EU. Organiseringen tas som gitt, og det er egentlig ingenting å gjøre for å hindre det permanente rotet i kraftbransjen.

 

Adm.dir. i Energi Norge - Knut Kroepelien

vred seg unna å svare på flere av programleders spørsmål. Ellers insisterte han på at  «prisene ville vært 2-3 ganger høyere uten utenlandsforbindelsene». De høye strømprisen bidrar til å finansiere sykehjem, barnehager, høye strømpriser er «bra for klimaet» og de «smarte» strømmålerne har bare fordeler, hevder han.

Så har vi han som kunne kalle en spade for en spade Representanten fra kraftbyråkratiet- Svein Roar Brunborg: 《Jo flere eksportkabler, desto høyere strømpris》

 

Lederen i fagforbundet Energi Industri, Frode Alfheim, var den eneste i panelet som uttrykte akseptable tanker om norsk energipolitikk, mens den siste deltakeren fra solbransjen, Andreas Thorsheim, formulerte alle de gale standpunktene som er standardsvarene også fra andre deler av kraftbransjen: Det er bra at strømprisen stiger. Høy strømpris må til for at folk skal forbruke mindre strøm («sløse» mindre). Med mer vind- og solkraft «så tyter den norske reine strømmen ut» til de landene som trenger den. 

《politikerne kan vel si at dette her går akkuratt som planlagt 》- en kommentar som sier sitt!  

Jeg er luta lei av en regjering som konstant skal blande seg inn i våre liv å forandre våre atferder! Vi bor praktisk talt rett ved fossen. Vannkraften er vår, det er verdens reneste energi. Men kraftselskapene solgte den til Europa i sommer, og nå må vi betale rekordpris for uren strøm fra EU.

Grådigheten har ingen grenser, avgiftene skyter til værs å folk flest får stadig tøffere hverdager, både personvern og rettigheter blir innskrenket gradvis. - Alt skal elektrifiseres men strømprisene skal bare gå opp - hva er dette for et sykt system ? Hvorfor finner vi oss i dette? 

Hvordan forventes det at 《vanlige folk》 skal kunne takle alle disse avgiftene som kommer samtidig? Bompenger/ økte priser på varer , drivstoff/ strømpriser som skyter til værs! Avgiftene øker stadig rundt oss men lønna vår rikker seg ikke stort! Det trengs ikke eksperter for å skjønne at regnestykket til folk flest snart ikke gå opp lenger. Både regjeringen og krafeliten burde skjemmes

 

 

Artikkel fra : (E24) Publisert: 11:52 - 31.01.2019

Den siste tiden har strømprisene i Norge skutt i været, etter en tørr sommer og kaldt vær, og etter at prisene på kull og CO₂-kvoter i Europa har steget betydelig.

Nå sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg at han forstår frustrasjonen dette skaper.

Jeg har stor forståelse for at både forbrukere, industri og næringsliv er bekymret for høye strømpriser, skriver Freiberg i en e-post til E24.

Tørt og kaldt vær og strammere hydrologisk balanse har bidratt til å løfte kraftprisene. I tillegg har økte priser på kull, gass og utslippskvoter trukket i samme retning, legger han til.

En stram hydrologisk balanse betyr at det er mindre vann i magasinene og snø i fjellet en vanlig.

I og med at det nordiske kraftsystemet er forbundet med Europa gjennom kabler og mellomlandsforbindelser, vil europeiske priser delvis smitte over på de nordiske.

Fortsatt betaler nordmenn de laveste strømprisene i Europa, ifølge en oversikt fra Energi Norge. Men det har skapt frustrasjon hos mange at strømregningen i januar alene kan stige med over 800 kroner fra samme måned i fjor for en vanlig husholdning.

Ekstraregning for næringslivet: Disse rammes av den rekorddyre strømmen

Omstillingen koster

I løpet av det siste året har europeisk klimapolitikk begynt å bite, og ekspertene venter at strømprisen skal ligge høyere de neste årene enn de lave nivåene nordmenn har vent seg til de siste årene.

Miljøorganisasjonen Zero sier at det kan bli smertefullt for forbrukerne i en overgangsperiode, men påpeker at strømprisen vil kunne gå ned igjen etter en del år med omstilling.

Det er bare sånn det er. Vi må tåle at omstillingen av kraftsystemet koster. Men det er ikke åpenbart at det må bli så galt. Vi skal gradvis over i en situasjon hvor kraftsystemet domineres av fornybar energi som er stadig billigere, sier daglig leder Marius Holm i Zero til E24.

Selv om vi i en overgangsperiode vil oppleve at CO₂-prisen bidrar til høyere strømpriser, vil en større andel fornybar energi på sikt kunne bidra til å dempe prisene, sier han. Januar-strømmen kan koste deg 800 kroner ekstra: I dag er strømprisen skyhøy

Må forankre og skape forståelse

Holm mener det er viktig å forklare folk hvilken retning klimapolitikken vil ta Europa og Norden, og hjelpe folk til å akseptere og takle eventuelle prisøkninger på alt fra drivstoff til strøm.

CO₂-prisen i Europa klarer ikke nordmenn å gjøre så mye med. Men høye priser på fyringsolje, strøm og drivstoff kan i verste fall bidra til å sette hele det norske avgiftssystemet i miskreditt. Derfor må vi ha folk med oss på denne endringen i klimapolitikken. Vi må forankre og skape forståelse i befolkningen for de endringene som skjer, sier Holm.

Han påpeker at det har en fordelingseffekt hvis varer som strøm og drivstoff blir veldig mye dyrere, og frykter misnøye i befolkningen hvis dette ikke blir godt nok forklart eller kompensert.

Det kan derfor være at man burde ha en form for skattelettelser som kan veie opp for prisøkningene for dem med lav inntekt, slik at det ikke oppleves som at de med lav inntekt må dra mye av lasset for samfunnets klimagrep, sier Holm.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar